David Burns: psykiateren som ga tankefeilene navn

Hvem er David Burns?

David D. Burns er en amerikansk psykiater, født i 1942. Han studerte medisin ved Stanford og tok psykiaterutdanningen ved University of Pennsylvania, der han var en av de tidlige studentene til Aaron Beck. Senere underviste han ved Stanford University School of Medicine, der han er professor emeritus (adjunct).

Han er mest kjent for å skrive om KAT for vanlige lesere. Hans første bok for allmennheten, Feeling Good, kom ut i 1980. The Feeling Good Handbook fulgte i 1989, og When Panic Attacks, om angst, i 2006.

Hva er de ti tankefeilene hans?

Beck hadde beskrevet feilene som går igjen i automatiske tanker. Burns gjorde dem om til en kort liste med hverdagslige navn, slik at en leser kunne se på en tanke og si hvilket mønster den passer. Med våre egne ord omfatter mønstrene på listen hans:

• å se ting i svart-hvitt, uten noe imellom (alt-eller-ingenting)
• å gjøre én dårlig hendelse til et mønster uten ende (overgeneralisering)
• å plukke ut den negative detaljen og dvele ved den (mentalt filter)
• å bortforklare det som er bra, som om det ikke teller (avvise det positive)
• å trekke forhastede slutninger, enten om hva andre tenker (tankelesing) eller om framtida (spå fremtiden)
• å blåse ting opp eller krympe dem (katastrofetenkning og bagatellisering)
• å ta en følelse som bevis (følelsesresonnering)
• «burde»- og «må»-regler rettet mot deg selv eller andre (burde-tanker)
• å sette et stempel på deg selv eller noen andre i stedet for å beskrive hva som skjedde (stempling)
• å ta på deg skylden for noe som ikke bare var ditt ansvar (personliggjøring)

Ulike bøker deler opp og navngir disse litt forskjellig. ThinkGO bruker 13 tankefeller, som dekker det samme området, med noen mønstre listet hver for seg.

Hvorfor hjelper det å sette navn på feilen?

En hard tanke føles som en nøktern beskrivelse av virkeligheten. Når du gir den et navn, får du litt avstand til den: «Det er tankelesing. Jeg vet faktisk ikke hva hun tenkte.» Navnet får ikke tanken til å forsvinne, men det minner deg om at dette er et vanlig mønster, ikke et faktum om deg.

Burns var tydelig på at det å sette navn bare er første steg. Det neste er å sjekke tanken: Hva sier bevisene, hva ville du sagt til en venn som tenkte dette, hva er en mer rimelig måte å si det på? Det er det et tankeskjema eller øvelsen Dobbel standard hjelper deg med.

Et gjennomgått eksempel

Si at du holder en presentasjon som stort sett går bra, men at du mister tråden én gang. På vei hjem er tanken: «Jeg ødela alt. Alle kunne se at jeg ikke vet hva jeg driver med. Jeg skulle aldri ha sagt ja til dette.»

Ser du på den med listen, rommer den tanken flere feil på én gang:

• «Ødela alt» er alt-eller-ingenting-tenkning: Én glipp gjør hele foredraget til en fiasko.
• «Alle kunne se» er tankelesing: Du vet ikke hva de så eller tenkte.
• «Jeg vet ikke hva jeg driver med» ligger nær stempling: en dom over deg som person, ut fra ett øyeblikk.
• «Jeg skulle aldri ha sagt ja» er en burde-tanke, rettet bakover.

Et mer rimelig svar kan være: «Jeg mistet tråden én gang og fant den igjen. Det meste gikk slik jeg hadde planlagt. Jeg kan ikke vite hva folk tenkte, og to av dem stilte spørsmål, så de hørte etter.»

Hvordan kan du prøve det selv?

1. Fang tanken. Når humøret faller, spør: Hva gikk akkurat gjennom hodet mitt? Skriv det ned ord for ord.
2. Vurder den. Hvor mye tror du på den, fra 0 til 100 %?
3. Sett navn på fellene. Én tanke passer ofte til mer enn én; det er helt vanlig.
4. Svar på den. Skriv det som er sant, slik du ville sagt det til en venn i din situasjon.
5. Vurder den på nytt. Poenget er ikke å komme ned i 0 %, bare å se om grepet løsner.

Du blir flinkere til å se mønstrene med øving. Mange oppdager at de har to eller tre favoritter som dukker opp igjen og igjen.

Er tankefeil et tegn på at det er noe galt med deg?

Nei. Alle gjør dem, særlig når de er slitne, stresset eller nedfor. De er snarveier hodet tar for å forstå ting raskt, og som regel gjør de liten skade. De betyr noe når de blir den viktigste måten du ser deg selv eller en situasjon på, og når de holder et dårlig humør ved like. Å legge merke til en betyr ikke at det var dumt av deg å tenke den; det betyr at du har lagt merke til noe du nå kan sjekke. Mange synes det er nyttig å notere tankefellene de fanger i løpet av en uke, for å se hvilke som dukker opp oftest.

Hva annet er han kjent for?

Burns har skrevet om måter å arbeide med tankene på når du først har fått øye på dem, fra å sjekke bevisene til å spørre hva du ville sagt til en venn i samme situasjon. I senere år utviklet han sin egen tilnærming for klinikere, men de tidlige bøkene hans er fortsatt måten mange først møter KAT-ideer på. To av dem omtales nærmere her: Feeling Good og When Panic Attacks.

NHS beskriver det å omformulere lite hjelpsomme tanker på samme måte: Legg merke til tanken, utfordre den, og finn en mer balansert tanke. ThinkGO har ingen forbindelse til Burns eller bøkene hans; øvelsene bruker de samme KAT-teknikkene som han og Beck skrev om.